I 1937 rykket den japanske hæren videre fra Shanghai og angrep Nanjing som var hovedstaden i republikken Kina. Chiang Kai-Shek som var republikkens president hadde beordret elitetroppene sine å evakuere. Regjeringen gikk også videre oppover Yangtse-elven. Hærens ledere mente at det var bedre å føre en utmattelseskrig med de beste troppene i innlandet enn å la hæren bli ødelagt i Nanjing. Imidlertid gjensto titusenvis av tropper for å forsvare byen. De ble beordret til å forsvare byen til døden. Sivile prøvde å flykte, men mange ble fanget i byen fordi broer, veier og transport ut av Nanjing ble ødelagt både for å bremse japansk fremrykning og for å holde troppene og sivile i byen.
Beretningene om erobringen av byen av både utlendinger som bor i byen og kineserne selv er om omfattende voldtekter og meningsløse drap av sivile. Anslagene på antall drepte kinesere i seksukersperioden etter at japanerne fanget byen varierer mye. Anslagene for antall dødsfall varierer. Det var vanskelig å vite fordi mange kropper ble brent i brennende hus og bygninger og mange ble kastet i elvene. Det var mye plyndring og kriminelle handlinger mot både soldatene og de sivile. Kanskje det hadde vært bedre for regjeringen å ha hjulpet de sivile på flukt og latt hæren ha en fluktvei. Eller kanskje kampen til døden som skjedde i både Shanghai og Nanjing tjente til å imponere japanerne som også var kjent for å kjempe til døden under andre verdenskrig.
Mausoleet instruerer at 300 000 mennesker ble drept i massakren. Andre estimater varierer fra mindre enn 200 000 til mer enn 300 000 mennesker drept. Noe av årsaken til de forskjellige estimatene er at noen estimater er for hele Nanjing kommunale region, og noen estimater gjelder kun for hovedbysentrum.
Minnesmerket ble bygget av Nanjing kommunale regjering i 1985, og det ble utvidet i 1995.