Kinesisk uttale: Pinyin

Generelt kan uttale ikke avledes fra å se på kinesiske tegn, selv om noen ganger tegn med vanlige deler har lignende uttale. I motsetning til andre gjeldende skriftspråk, er kinesiske tegn ikke først og fremst fonetiske, og absolutt ikke alfabetiske, men piktografiske eller ideografiske (som viser kombinasjoner av bilder eller symboler for å formidle mening) som gamle egyptiske hieroglyfer.

Derfor har det vært behov for en måte å representere uttalen til hvert tegn skriftlig når man lærer språket. Flere systemer har blitt brukt, men pinyin er den gjeldende standardmåten for å skrive kinesisk uttale.

Alternative uttalesystemer

Før pinyin ble utviklet var det andre systemer for å skrive uttalen av kinesiske ord ved å bruke det engelske alfabetet. Det mest bemerkelsesverdige er Wade-Giles-systemet, som ble etablert i 1892. Siden standardiseringen av det kinesiske språket i siste halvdel av forrige århundre er imidlertid mange av uttalene som disse gamle systemene representerer ikke lenger gyldige i Kina (selv om det finnes mange Wade-Giles-navn som fortsatt er i vanlig bruk i Taiwan). For eksempel pleide Peking å være en måte å uttale Kinas hovedstad på, men nå i Kina uttales det Beijing. På samme måte pleide Canton å være en måte å uttale Guangdong, en provins i sørøst i Kina. Mens de er erstattet i Kina, er noen av disse gamle uttalene fortsatt i vanlig bruk over hele verden.

Se mer videoer om kinesisk kulturhistorier .

Et engelsktalende kinesisk uttalesystem

I tabellene nedenfor er et uttalesystem som er (omtrent) tro mot standard kinesisk uttale (uten toner), men bruker bokstavene i det engelske alfabetet på en intuitiv måte, i stedet for å tilordne nye lyder til alfabetet. Dette systemet bruker alfabetet til å representere kinesiske lyder på en måte som engelsktalende er kjent med. Systemet tar ingen tid i det hele tatt å bruke, og kan brukes som en rask guide til uttale for de som ikke er kjent med kinesisk. Noen ganger brukes det til å vise uttale på China Highlights China Guide-sidene.

I følge dette systemet skulle Beijing skrives Bayjing og Guangdong skrives Gwungdong. Selv om uttalen er umiddelbart gjenkjennelig, i tilfeller som det kinesiske ordet yue, skrevet youair for å lette uttalegjenkjenningen, er ikke systemet like effektivt som pinyin i antall bokstaver som brukes. Det er også gåten om hvordan man skal representere ow i ku, uten at det forveksles med ow i lav. Pinyin er et mer effektivt system. Det tar bare noen timer å lære, og er vel verdt det.

Velkommen til å bli med i vår Facebook-gruppe Kinesisk stasjon . Nyt gratis daglige oppdateringer for kinesisk læring.

Det internasjonale fonetiske alfabetet (IPA)

Det internasjonale fonetiske alfabetet kan også brukes til å representere kinesisk uttale (se pinyin-uttaletabellene nedenfor), men det krever klar kunnskap om symbolene. Selv om det er mer effektivt og idiotsikkert enn å prøve å etterligne kinesiske lyder med en intuitiv kombinasjon av engelske bokstaver, er det ikke like lett å skrive, verken for hånd eller ved å skrive. Derfor er pinyin et bedre system.

Les også hvordan kommunisere med kinesere .

Pinyin

Pinyin betyr å slå sammen, eller stave, lyder. Pinyin ble utviklet for kinesisktalende og de som lærer standard kinesisk uttale, og er en effektiv måte å representere kinesiske lyder med det romerske alfabetet. Det tjener samme formål som de internasjonale fonetiske symbolene som brukes i ordbøker for å vise hvordan engelske ord uttales.

Pinyin ble utviklet under Folkerepublikken Kina-tiden (fra 1949). Den ble først godkjent av den kinesiske regjeringen i 1958, og International Organization for Standardization vedtok den som en verdensstandard i 1982.

Det er åpenbart at pinyin ikke ble utviklet for, og blir ofte misforstått av, den engelsktalende verden. Dette er bevis når engelsktalende prøver å uttale pinyin-ord uten noen tidligere undersøkelse. Omtrent halvparten av tiden bokstaver i pinyin representerer forskjellige lyder fra hva de ville gjort i et typisk engelsk ord, og mesteparten av tiden har vokalene særegne lyder.

Pinyin er et veldig nyttig verktøy for å lære å komme seg rundt i Kina. Kineserne ser på karakterene deres som det ekte kinesiske skriftspråket, men pinyin kan sees på mange kart, veiskilt og andre merknader. Pinyin er mye lettere å lære, bruke og huske enn tegn, spesielt hvis toner ignoreres. Pinyin-notasjon kan læres grundig på noen få timer (selv om tungen kanskje ikke er ferdig trent på den tiden - det tar dager eller uker med trening), men en praktisk kunnskap om kinesiske tegn (3000 tegn for grunnleggende leseferdighet) tar år med hardt arbeid studere.

Toner

Alle kinesiske ord har en tone av noe slag. Det kinesiske språket har fire uttalte toner, som i pinyin er markert med et lite symbol over vokalen de forholder seg til, og en kort, mindre uttalt tone, kalt 'lett tone', som ikke er gitt noen tonemarkør (se tabellen nedenfor). ).

Tonene kunne også gis alternative navn etter hvordan de høres ut på engelsk. Ut fra disse navnene ser det ut til at man ikke kan formidle mening med tonefallet på kinesisk, da det er knyttet til standarduttale. Dette er imidlertid ikke tilfelle.

Ofte snakket kinesisk er så raskt at det er vanskelig å plukke ut individuelle toner. Å overbetone eller feiluttale toner som nybegynner kan høres ganske skummelt ut. Å inkludere toner (selv om det er avgjørende for ekte pinyin) gjør skriving eller skriving på kinesisk til en mer kjedelig prosess. Så, kinesiske ord, når de blir adoptert til andre språk, blir avlastet fra tonene. Av disse grunnene ignorerer vi toner når vi skriver pinyin i denne uttaleguiden og størstedelen av denne nettsiden.

Kinesiske stavelser

Standardenheten for det kinesiske språket er stavelsen. Hvert kinesisk tegn snakkes som én stavelse. Kinesiske ord er bygd opp av ett, to eller flere tegn og dermed én, to eller flere stavelser.* Hver stavelse er enten en 'sluttende' eller en 'initial' etterfulgt av en 'sluttende'.

Det er bare 413 stavelser i vanlig bruk, som representerer tusenvis av kinesiske tegn (se nedenfor). Se Pinyin stavelser for en umiddelbar referanse mellom pinyin og intuitiv engelsk uttale for hver stavelse.

• a, ai, an, ang, ao
• ba, bai, ban, bang, bao, bei, ben, beng, bi, bian, biao, bie, bin, bing, bo, bu
• ca, cai, kan, cang, cao, ce, cei, cen, ceng, cha, chai, chan, chang, chao, che, chen, cheng, chi, chong, chou, chu, chua, chuai, chuan, chuang, chui, chun, chuo, ci, cong, cou, cu, cuan, cui, cun, cuo
• da, dai, dan, dang, dao, de, dei, den, deng, di, dian, diao, die, ding, diu, dong, dou, du, duan, dui, dun, duo
• e, ê, ei, en, er
• fa, fan, fang, fei, fen, feng, fo, fou, fu
• ga, gai, gan, gjeng, gao, ge, gei, gen, geng, gong, gou, gu, gua, guai, guan, guang, gui, pistol, guo
• ha, hai, han, heng, hao, han, hei, hen, heng, hm, hng, hong, hou, hu, hua, huai, huan, huang, hui, hun, huo
• ji, jia, jian, jiang, jiao, jie, jin, jing, jiong, jiu, ju, juan, jue, jun
• ka, kai, kan, kang, kao, ke, kei, ken, keng, kong, kou, ku, kua, kuai, kuan, kuang, kui, kun, kuo
• la, lai, lan, lang, lao, le, lei, leng, li, lia, lian, liang, liao, lie, lin, ling, liu, long, lou, lu, luo, luan, lun, lü, lüe
• m, ma, mai, mann, mang, mao, mei, menn, meng, mi, mian, miao, mie, min, ming, miu, mo, mou, mu
• n, na, nai, nan, nang, nao, ne, nei, nen, neng, ng, ni, nian, niang, niao, nie, nin, ning, niu, nong, nou, nu, nuo, nuan, nü, nüe
• o, eller
• pa, pai, pan, pang, pao, pei, pen, peng, pi, pian, piao, pai, pin, ping, po, pou, pu
• qi, qia, qian, qiang, qiao, qie, qin, qing, qiong, qiu, qu, quan, que, qun
• løp, ringte, rao, re, ren, reng, ri, rong, rou, ru, rua, ruan, rui, løp, ruo
• sa, sai, san, sang, sao, se, sei, sen, seng, sha, shai, shan, shang, shao, hun, shei, shen, sheng, shi, shou, shu, shua, shuai, shuan, shuang, shui, shun, shuo, si, sang, sou, su, suan, sui, sol, suo
• ta, tai, tan, tang, tao, te, teng, ti, tian, tiao, tie, ting, tong, tou, tu, tuan, tui, tun, tuo
• wa, wai, wan, wang, wei, wen, weng, wo, wu
• xi, xia, xian, xiang, xiao, xie, xin, xing, xiong, xiu, xu, xuan, xue, xun
• ya, yan, yang, yao, ye, yi, yin, ying, yong, du, yu, yuan, yue, yun
• za, zai, zan, zang, zao, ze, zei, zen, zeng, zha, zhai, zhan, zhang, zhao, zhe, zhei, zhen, zheng, zhi, zhong, zhou, zhu, zhua, zhuai, zhuan, zhuang, zhui, zhun, zhuo, zi, zong, zou, zu, zuan, zui, zun, zuo

Initialer og finaler

Initialer er begynnelse av stavelser. Finaler er enten hele stavelser eller stavelsesavslutninger.

I motsetning til engelsk uttale, som er delt inn i en rekke konsonant- og vokallyder, er det mer praktisk å dele kinesisk uttale inn i begynnelses- og sluttlyder. Det er 21 begynnelseslyder, som alle kan uttrykkes grovt ved hjelp av engelske konsonanter. Det er 36 sluttlyder, som enten er rene vokaler eller en blanding av vokal- og konsonantuttale. Se tabellen nedenfor for en fullstendig liste over initialer og finaler.

Innledende lyder

Det er offisielt 23 startlyder. De fleste initialene til kinesiske stavelser har nøyaktig samme uttale som engelske konsonanter. I disse tilfellene trenger pinyinen ingen forklaring. Fire unntak er verdt å nevne. I pinyin representerer c en ts-lyd, q representerer en ch-lyd, x representerer en ssh-lyd og zh representerer en j-lyd.

I pinyin kalles w- og y-lydene halve initialer. Når de fungerer som initialer, har de sine kjente lyder eller er tause i tilfellene wu og yi. Når de fungerer som den første delen av en finale, er w representert som u, men beholder w-lyden, og y er representert som i eller to prikker over en u, men beholder y-lyden. Se nedenfor.

Siste lyder

Kinesiske stavelsesfinaler avsluttes alltid med en vokallyd, en n-lyd, en ng-lyd eller i det unntakstilfelle av er an r-lyd.*

Kinesisk utdanning deler finaler inn i enkle finaler (enkeltvokaler), sammensatte finaler (to eller tre vokaler) og nasale finaler (vokaler pluss en n- eller ng-endelse). Fire finaler som kinesisk utdanning underviser i vises aldri i ekte pinyin (ün, üan, uen og ueng), men deres w siste og y endelige former (yun, yuan, wen og weng) vises (se tabellen ovenfor).

Alternativt kan finaler deles inn i tre kategorier som i tabellen ovenfor: de som begynner med en vokallyd, de som begynner med en w-lyd og de som begynner med en y-lyd.

Det er 13 finaler som begynner med en vokal og som kan brukes til å representere karakterer i seg selv. Disse 13 begynner alle med bokstavene a, e eller o. De andre finalene krever alle prefiksering av en w eller y-lyd.

Det er ni finaler som begynner med en w-lyd. Lyden w er representert som u når en w final er suffiksert med en initial: for eksempel når den endelige wai er kombinert med g i guai. W-en fjernes helt fra wu i kombinasjoner (for å spare på bokstaver) og uttales ikke, f.eks. g + wu = gu. For å bruke færre bokstaver skrives wei ui, ikke uei, og wen skrives un, ikke uen.

Det er 14 finaler som begynner med en y-lyd. Lyden y er representert som i når en y-finale er suffikset med en initial: for eksempel når den endelige yao er kombinert med m i miao. y-en fjernes helt fra yi, yin og ying i kombinasjoner (for å spare på bokstaver) og uttales ikke, f.eks. m + ying = ming. For å bruke færre bokstaver skrives du iu, ikke iou. Den endelige yu er representert som ü i kombinasjoner.

Eksepsjonelle lyder

Det er noen få sjelden brukte pinyin-stavelser, som er unntak fra klassifikasjonene ovenfor: hm, hng, m, n og ng.

* Den nordkinesiske dialekten inkluderer ofte en rr-lyd på slutten av ord. For å skrive dette kreves det et ekstra tegn (som betyr sønn eller barn), uttalt er. Den ekstra stavelsen, vanligvis assosiert med tegnet er, uttales imidlertid ikke. I stedet endres rr-lyden og blir en del av den foregående stavelsen. I dette tilfellet er det ett tegn mer enn det er stavelser i et ord.

Tabeller med eksempler

Følgende er tabeller som viser eksempler på det kinesiske pinyin-systemet. Se nedenfor for en grundig forklaring av pinyin.

Vokallyder

Vokal/konsonantkombinasjoner

Mandarin har ganske mange diftonger (sammensatte lyder) og vokal- og konsonantkombinasjoner.

orange black and white caterpillar

Konsonantlyder

Pinyin-toner

Tone spiller en veldig viktig rolle i betydningen av karakterene. Ulike toner i pinyin vil føre til forskjellig karakter og betydning av hvert kinesisk ord. Det er hovedsakelig fire tonale kategorier i pinyin: høy, stigende, fallende-stigning og fallende.

høyt, høyt stigende, lavt fallende-stigende, høyt fallende, nøytralt

Eksempel:

En annen tone i pinyin vil indikere en annen karakter, og betydningen vil også være annerledes.